– Det er mulig, sier Lisbeth Sandtrøen som er mer enn vanlig interessert i lokal mat og mattradisjoner på kysten. Mat er kultur og historie, en viktig identitetsmarkør, sier Mehamn-væringen som har flytta hjem etter mange år borte. Vi hadde en god prat om mattradisjoner som du kan lytte til i opptaket du finner helt nederst i saken.

I forbindelse med utdanningen sin intervjuet hun mange eldre på hjemplassen som kunne fortelle mye om hva man spiste før, hvilke råvarer de brukte og hvordan det ble tilberedt.

– Jeg husker en familie jeg snakket med. De var fattige og hadde mange barn. Den eneste kaka de fikk hjemme 1. juledag var potetmelstopper.

– Mange hadde det dårlig på 20-30 tallet. Det var fisken som redda dem. Fisk og potet hver dag.

Hvordan skal vi ta vare mattradisjonene og historiene herfra?.

Noe blir borte, noe overlever tiden, sier Lisbeth, og vet hva hun snakker om. Hun har lang utdanning innenfor matfaget. – Ressursen vi har kan tilberedes og spises på mange vis. For eksempel fisk med lever og rogn, boknafesk og selvsagt fiskekaker og en del av det vi spiser i dag og som har tålt tidens tann. Men ikke alt ble med inn i fremtiden, f.eks. bokna steinbit, det er borte.. Tørrfisk dyppet i tran er også en rett som har gått inn i historien og blitt der, det er ukjent for de fleste i dag. – Vi hadde faktisk trandamperi her i Mehamn før i tiden, forteller Lisbeth. Her er trandamper Jørgen Jørgensen på et bilde fra tidlig på 60-tallet.

– Mange ting har blitt borte. Noen av de gamle matoppskriftene er å ta vare på, andre ikke, sier Lisbeth, og vet hva hun snakker om. Det er ikke alle som har så god kunnskap om fortidens mattradisjoner som henne.

Reiselivsnæringa og mat, hvordan kan vi bruke lokal mat bygd på våre ressurser? Vi har alt her av ressurser og vi har historien om maten. Det må jo være interesse for det både for lokalbefolkninga og turister. De som vil starte opp med med reiselivstilbud her må være flinke med mat, få tak i gode ferske råvarer og ha gode samarbeidspartnere, sier Lisbeth og avslutter:

– Man må starte med å kartlegge hva som er tilgjengelig av råstoff, hva man kan og bør høste, og da må man vite hva som er tilgjengelig i naturen her. Og kanskje må man lære folk om hva vi har å tilby.

Resten av den gode samtalen med Lisbeth Sandtrøen hører du her.